Kvinner på frammarsj
Sherin Khankan, Nordens første kvinnelige imam. TEMA: Islamsk reformisme
➡ ♥♥♥ Link: Kvinner i islam
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Christy1999
I følge lydighetsplikten kvinner har, er det mannen som også bestemmer om hun skal få utdannelse. However, only a total of 929 votes were cast, and there were five books nominated for the prize. Truvedkjenninga understrekar to av dei viktigaste grunnleggande trusanningane innanfor Islam, altså læra om eìn Gud og profetlæra.
Det fins fleire land som har forbod mot alle religiøse plagg i offentlege stilingar. Jeg håper jeg har vært klar og tydelig nok. Videre diskuterte en kvinne med under kalifatet hans i moskeen, underbygget standpunktet sitt og fikk ham til å erklære i nærvær av flere personer: «En kvinne har rett og Umar har feil». Ved å tillate seg en mer moderat tilnærming til islam tillater man seg samtidig en mer dynamisk kultur også.
Islam’s View on Physical Activity and Sport - Humberstone eds Researching Women and Sport.
Du meiner det skjer ei liberalisering, og at «om 20 år er alt gløymt». Kva byggjer du det på? Sidan eg konverterte til islam i 1982 har det vore ei enorm utvikling, både når det gjeld synet på kvinner og synet på terror. Det har kome mange ulike tolkingar av islam, det i seg sjølv skaper ein endringsprosess. Denne utviklinga kjem til å halde fram. Sidan har vi sett ei rekkje terroraksjonar utført i namnet til islam. Er ikkje det ei utvikling i stikk motsett retning? Det eg siktar til når eg meiner det går i rett retning, er særleg synet på kvinne- og kjønnsspørsmål. Før vart du stempla som vantru dersom du hevda at islam er prega av at menn har stått for religions- og lovtolkinga. Nå blir det akseptert at enkelte meiner dette, også innanfor islam. Samtidig har det skjedd ei radikalisering. Dette heng for det første saman med det mange muslimar ser på som vestleg innblanding og urett: I Irak, i Afghanistan og ikkje minst i Palestina. Det har vore ei veldig bevisstgjering rundt dette, blant anna gjennom globaliseringa av media. Folk får det som hender rett inn i stovene sine. I tillegg kjem ein motreaksjon mot det enkelte meiner er ei alt for sterk frigjering og liberalisering, for eksempel for muslimske kvinner. Utviklinga går aldri i rette linjer, det vil alltid vere reaksjonar og motreaksjonar. Det finst ei feministisk rørsle som kanskje ikkje er så religiøse, men som ser at dei må gå via islam for å få til endringar, fordi samfunna er så påverka av religionen. På den andre sida har du dei kvinnene som står for det meir tradisjonelle synet. Også menn deltek i debatten. Vi må hugse at det også finst veldig mange sekulære muslimar. Islam er ein stor religion, spreidd over heile verda. Samtidig har vi sett at mange muslimske terroristar dei siste åra har vore fødd og oppvaksne i Vesten. Somme av dei har også vore konvertittar. Hos dei vil vi sjå ei liberalisering. Samtidig vil det alltid vere ytterleggåande grupper som går motsett veg. Hos desse er det ei sterk kjensle av at muslimar blir utsett for urett: Dei opplever for eksempel at eit palestinsk eller afghansk liv ikkje er verdt fem øre, samanlikna med eit vestleg. Eg seier ikkje at det er slik, men det er slik dei oppfattar det. Det kan også vere eit element av ungdomsopprør; somme søkjer mot det som absolutt ikkje er akseptert av samfunnet, fordi dei kjenner seg marginalisert eller opplever at dei blir utsett for islamofobi. Korleis er haldningane her i Noreg? Men eg trur fenomenet er mykje mindre her, i alle fall i Sverige og Noreg. Vi har ein annleis sosialpolitikk, som fangar opp dei som fell utanom på ein annan måte enn i Storbritannia. Der har dei også mange fleire innvandrarar, med heile byar med nesten berre muslimar. Vi ser at slike parallelle samfunn skaper problem. Du foreslår at norske trussamfunn ikkje lenger bør ha vigselsrett? Lova bør vere reservert for staten. Slik det er i dag, blir vigselen ein religiøs kontrakt. Etter norsk rett har mann og kvinne lik rett på skilsmisse, men dette blir problematisk for mange trussamfunn: I islam har ikkje menn og kvinner lik rett til å krevje skilsmisse, i katolisismen kan ekteskapet i prinsippet ikkje løysast opp i heile tatt. Vi ser at ein del muslimske kvinner hamnar i «haltande ekteskap»; dei er skilde etter norsk lov, men ikkje blir rekna som skilde i landet dei kjem frå, eller i trussamfunna dei høyrer til. Det beste hadde vore om vigselen var noko som staten tok seg av. Så kunne dei nygifte gå til moskeen eller kyrkja eller synagoga etterpå, for å få ei velsigning, dersom dei ønskte dette. Etter kvart vil dette kunne føre til at også skilsmisser blir sett på som noko som handlar om norsk lov, ikkje om kva gud du trur på.